50 år med Norges beste innboforsikring

 

Skrevet av: Mailen Sorknes | Publisert: 26. Apr 2017 | Kategori: Kollektive hjem
I år fyller Norges beste innboforsikring 50 år! LOfavør Kollektiv hjemforsikring har i løpet av alle disse årene vært i stadig utvikling for å gjøre hverdagen for medlemmene enda tryggere. Men hvor mye vet du egentlig om forsikringen?

!!

Dersom du er medlem i et LO-forbund, kan du ha innboforsikringen LOfavør Kollektiv hjem obligatorisk i medlemskapet ditt. Du har derfor helt sikkert hørt om forsikringen, men hvor mye vet du om den?

LOfavør fordelsprogram

LOfavør er fordelsprogrammet for deg som er organisert i et LO-forbund. Det inneholder fordelene vi får når 900.000 medlemmer går sammen om å få gode betingelser. Hvordan vi hjelper deg:

  • Ferdig forhandlede avtaler der det er viktig å velge riktig
  • Gode betingelser og langsiktige avtaler til en konkurransedyktig pris
  • Samarbeider med trygge leverandører som respekterer etiske retningslinjer og miljø

For mer informasjon om fordelene, se www.lofavor.no eller ring vår Medlemstelefon på 815 32 600.

Det er nemlig ikke en hvilken som helst forsikring, men en solid og unik forsikring med lange røtter og tradisjoner som spenner et halvt århundre tilbake i tid. Siden da har den endret seg i takt med markedet – for hele tiden å sikre at du er dekket av det som fremdeles er Norges beste innboforsikring.

Saken i egne hender

Kollektive forsikringsordninger spiller en viktig rolle for tryggheten til de som er medlem av et LO-forbund, men slik har det ikke alltid vært. Det er fort gjort å glemme at andre har gått i bresjen for å kjempe frem og legge grunnlaget for de ordningene vi har i dag.

LO ble opprettet 1. april 1899, og har siden kjempet mange kamper for å sikre medlemmenes rettigheter. Ettersom det ikke fantes sosiale systemer som tok vare på folk dersom kriser oppsto, tok arbeidsfolk saken i egne hender. Kampen for den kollektive hjemforsikringen er bare noe av det som illustrerer den lange veien mot rettighetene og fellesskapet mange i dag tar for gitt.

Ikke råd til forsikring

På begynnelsen av 60-tallet var fagbevegelsen allerede godt etablert, med over 200 000 medlemmer fordelt mellom ulike forbund. Det var også på denne tiden vi fikk stadig flere verdisaker, noe som økte et behov for innboforsikring. Men det var fremdeles store klasseskiller, og det var langt fra alle som hadde råd til å forsikre eiendelene sine.

Forsikringen har blitt utviklet parallelt med samfunnet

Da forslaget om en kollektiv hjemforsikring dukket opp i 1960, stilte derfor medlemmene seg positive til prinsippet. Forsikringen var en god, enkel og billig måte å ordne et trygghetsbehov på for store befolkningsgrupper. På Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbunds landsmøte i september 1965 ble ordningen vedtatt med overveldende flertall, men det skulle vise seg at ordningen møtte sterk motstand i enkelte grupperinger i forbundet.

Mediedekningen var enorm, og forsikringsselskaper fryktet de skulle tape penger dersom forbundene skulle innføre en kollektiv forsikring. Dermed var det duket for det største offentlige slaget om forsikring som noen gang har vært utkjempet i Norge. Ingen kunne likevel forestille seg at saken skulle opp i rettsvesenet – to byrettssaker og to omganger i Høyesterett. Kollektiv hjemforsikring ble endelig innført i 1967.

Engasjerte pådrivere

Helt siden Kollektiv hjemforsikring startet som en intern ide i Samvirke (dagens SpareBank 1) og LO, har saken blitt presset frem av engasjerte mennesker som trodde helt og fullt på prosjektet. Uten disse menneskene hadde vi kanskje ikke hatt de samme godene som vi har i dag. Forsikringen har i tillegg blitt utviklet parallelt med samfunnet.

*** FORSIKRINGSVETERAN:Tom Windvik SpareBank 1

– Ubegrenset forsikringssum har alltid vært der, og det samme har en lav egenandel, forteller salgssjefen i SpareBank 1 Østlandet, området fagbevegelse, Tom Windvik.

I 2007 ble den kollektive forsikringen også endret til å inkludere toppdekning. En beslutning som ble tatt på bakgrunn av at forskjellene førte til friksjon på arbeidsplassene.

– Noen hadde større dekning enn andre, og det førte til litt gnisninger blant folk. Det handler om tryggheten ved å vite at de hadde den samme dekningen på den samme forsikringen, sier Windvik.

I 2016 ble forsikringen utvidet til at du nå får dekket alt av innbo ved totalskade, uten at eiendelenes alder blir trukket fra på erstatningsbeløpet. LOfavør var de første i Norge til å tilby en så god ordning.

Landets beste innboforsikring

Innboforsikringens vilkår har blitt endret gjentatte ganger opp gjennom årene – til din favør.

Tillitsvalgte kan komme med innspill til endringer og innstramminger i forsikringen

– Kollektiv hjemforsikring tilhører medlemmene, og vilkårene blir derfor endret etter innspill fra dem.

Og det er takket være Fellesutvalget, som er det overordnede organet for LOfavør bestående av representanter for alle forbund. Gjennom kommunikasjon med medlemmene har de tillitsvalgte mulighet til å komme med innspill til endringer og innstramminger i forsikringen – for at den fortsatt skal stå som Norges beste innboforsikring.

Feriepengenes ABC

Feriepenger – hva har du rett på?

Ferieloven gir alle arbeidstakere rett på ferie, og regulerer også retten til feriepenger. Om du har rett på feriepenger avhenger av hva du gjorde året før.

Arbeidstakerne får ikke lønn under ferie. Da får de feriepenger som er tjent opp året før. Dersom du ikke har vært i jobb eller fått utbetalt arbeidsledighetstrygd året før, har du ikke opptjent feriepenger. Du har rett på ferie, men ikke feriepenger

Les også: Ferie – rettigheter og plikter

Hva baserer feriepengene seg på?

Feriepenger beregnes på grunnlag av arbeidsvederlaget (lønn, bonus og provisjonsbasert lønn). Dette skal være utbetalt i opptjeningsåret (Ferieloven §10).

Alle arbeidstakere har rett på minimum 10,2 prosent av dette feriepengegrunnlaget. De som er over 60 år, har rett på minimum 12, 5 prosent.

Den 5. ferieuke er enten en del av tariffavtalen der du jobber eller er nedfelt i din individuelle lønnsavtale. Dersom du har fem ferieuker, har du krav på å få 12 prosent av feriepengegrunnlaget. De som er over 60 år rett på 14,3 prosent.

Feriepenger er ment å erstatte bortfall av inntektstap, og bonusutbetalinger og lignende som ytes uavhengig av arbeidsinnsats og fravær, danner ikke grunnlag for feriepenger. I feriepengegrunnlaget inngår derfor ikke utbetalinger på grunn av reiseutgifter, losji, eller andel av nettoutbytte (aksjer) fra arbeidsgiver.  Med andel av nettoutbytte siktes det til bedriftens rene overskudd etter at alle utgifter er trukket fra.

Feriepengene utbetales uten skattetrekk. Det betyr ikke at feriepengene ikke er skattbar inntekt på linje med vanlig lønn. Det betyr bare at skattetrekket i praksis fordeles over de andre månedene i året.

Når kommer pengene?

I prinsippet får den enkelte en andel av feriepengene hver dag de har ferie. Men for å gjøre det enkelt foretas feriepengeutbetalingen én gang i året, som regel i juni. Da holdes lønnen tilbake, som om den enkelte har tatt all ferie den måneden. For de har rett på mer ferie enn det er arbeidsdager i juni, for eksempel dersom du har rett på 5 uker ferie eller er over 60 år, trekkes du for disse tilleggsdagene i juli. Da blir antall feriedager og antall dager med lønnstrekk likt. Reglene om tidspunkt for utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale.

Les også: Ferie – rettigheter og plikter

Ny jobb – hva med ferie og feriepenger?

Du får ikke lønn under ferie det første året etter at du har skiftet jobb. Årsaken er at du ikke har opparbeidet feriepenger. Du har likevel rett på ferie.

Ferieloven gir deg som arbeidstaker rett til å jobbe i ferien hvis du ikke får feriepenger. Men dersom virksomheten du jobber i innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen bli pålagt å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid.

Feriepenger ved foreldrepermisjon og sykdom

Dersom du er syk, mottar pleiepenger (for eksempel for å ta vare på syke barn) eller har foreldrepermisjon, får du ikke utbetalt et normalt lønnsvederlag. For å sikre at du som arbeidstaker likevel får feriepenger året etter, er arbeidsgiver forpliktet til å betale feriepenger av sykepengene i arbeidsgiverperioden (de 16 første dagene). Etter det betaler NAV feriepenger for inntil 48 dager. Samlet er feriepengegrunnlaget ni uker og tre dager i hvert opptjeningsår.

Friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette å jobbe under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret, kan få svangerskapspenger. Dersom du mottok svangerskapspenger i fjor får du feriepenger for de første 64 dagene av stønadsperioden i år. Under foreldrepermisjon ved fødsel eller adopsjon er det også NAV som dekker feriepenger av foreldrepengene.  Men, du får ikke full opptjening mens du er i foreldrepermisjon. Dersom du tar ut foreldrepermisjon med 100 prosent stønad dekker NAV de 12 første ukene.  De 15 første ukene dekkes dersom du tar foreldrepermisjon med 80 prosent stønad. NAV dekker feriepenger med 10,2 prosent. For de som fylte 59 år i løpet av fjoråret, er satsen 12,5 prosent.  Det er i utgangspunktet NAV som utbetaler disse feriepengene. Men mange arbeidsgivere forskutterer disse pengene til deg som arbeidstaker, og får penger refundert fra NAV.

Folketrygdloven har regler om beregning av sykepenger og foreldrepenger. Det innebærer blant annet at det ikke gis sykepenger og foreldrepenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet (G). Per 1.5.2015 var grunnbeløpet 90 068 kroner. 6 G tilsvarer dermed en årslønn på 540 408 kroner. Dersom du som arbeidstaker har høyere lønn enn dette, får du i utgangspunktet ikke feriepengedekning for lønn over denne grensen ved sykdom og foreldrepermisjon. En del arbeidsgivere har imidlertid gjennom tariffavtalen eller individuelle avtaler forpliktet seg til å betale full lønn under sykdom eller ved foreldrepermisjon.

Hva med feriepengene dersom du ikke kan avvikle ferie?

Ferie som ikke er avviklet må overføres til året etter, og kan ikke tas ut i penger. Den eneste gyldige grunnen for å få utbetalt feriepenger for ferie som ikke er avviklet er dersom arbeidsforholdet opphører (Ferieloven § 11 tredje ledd).

Slutter du i jobben foretas det en sluttavregning av hva du har fått utbetalt, -brukte feriedager-, og hva du har krav på. Utbetalingen av feriepenger skal skje siste lønningsdag før du slutter. Dersom deler av feriepengegrunnlaget ikke lar seg beregne på det tidspunktet, kan beløpet utbetales sammen med det avsluttende lønnsoppgjøret. Andre tidspunkter kan avtales.

Regjeringen har kuttet feriepenger til arbeidsledige

Dersom du var arbeidsledig i fjor, betaler NAV ut feriepenger for dagpengene du mottok. Feriepengesatsen for arbeidsledige var 9,5 prosent i 2014. Dersom du var arbeidsledig i hele 2014, og fikk utbetalt maksimalt med dagpenger, om lag 330 000 kr (62,4 prosent av 6G), får du rundt 31 000 kroner i feriepenger i år. Regjeringen kuttet denne ordningen fra og med 1. januar 2015. Dette innebærer at de som er arbeidsledige i år ikke får feriepenger neste år (altså i 2016).