Skattesvindel

Landets rikeste har lurt oss trill rundt

Kan vi få litt ærlig selvangiveri i norske selvangivelser, takk.

Nordmenn liker ikke folk som jukser til seg fellesskapets penger. I et land med god skattemoral, ser vi stygt på de som misbruker ordninger som er ment for de som faktisk trenger dem, og på de som skulker unna å bidra.

Før forrige valg raste debatten om misbruk av trygdeordninger. Folk som driver dank på statens regning fikk til og med et eget navn: «Navere »- årets nyord i 2012.

Nå viser det seg at 95 prosent av dem som hadde penger på kontoer i den sveitsiske baken HSBC, skjulte det for norske myndigheter. Vi trenger mer selvangiveri i norske selvangivelser.

Store skattekutt har vært Solberg-regjeringens viktigste satsing. På fire år har den kuttet skatter og avgifter med 21 milliarder kroner. Hvis regjeringen blir gjenvalgt kan det bli ytterligere 25 milliarder i skattekutt.

Kuttene har hovedsakelig vært begrunnet med omstillingsbehovet i norsk økonomi etter oljeprisfallet sommeren 2014: Vi kan ikke være avhengige av kun det ene benet å stå på (olja). Vi trenger flere. For å få til det må det stimuleres til vekst. Svaret ble såkalte «vekstfremmende skattelettelser».

Langs en slik linje har også landets bedriftseiere, investorer og næringslivsorganisasjoner argumentert. Kort oppsummert har de sagt det slik: Skatt på formuen vår hindrer oss i å investere i norske arbeidsplasser. Kutt i formuesskatten frigjør midler. De frigjorte midlene vil bli brukt på nye investeringer.

Det har ikke vært noe bredt folkekrav om store kutt i skattene i Norge. En undersøkelse som kom sommeren før det forrige stortingsvalget viste at syv av ti var fornøyd med skattenivået. Fra begge sider i politikken er det også høy oppslutning rundt et progressivt skattesystem, der de med mest også bidrar mest.

Da regjeringen høsten 2014 gikk inn for kraftige skattekutt til landets formuende, var motstanden stor. Noen måneder etter statsbudsjettet ble lagt frem lå Arbeiderpartiet på over 40 prosent på målingene. Det toppet seg i februar 2015, da snittet for nasjonale målinger viste 41,9 prosent for Jonas Gahr Støre.

Arbeiderpartiet har falt nesten ti prosent på målingene etter det, men det er ikke poenget. Sakens kjerne er at debatten som kom i kjølvannet av statsbudsjett kostet regjeringen dyrt. Både Solberg og Jensen har brukt mye hardt opparbeidet politisk kapital på å forsvare og forklare skattekuttene – både politisk og vitenskapelig.

På tirsdag viste Aftenpostens forside funnene fra et nytt og omfattende studie om skatteunndragelse, utført av blant andre professor Annette Alstadsæter på NMBU. Der kunne vi lese at Norges aller rikeste årlig unndrar et milliardbeløp i skatt. Et anslag fra skattedirektøren i 2010 var at vi taper 2 milliarder kroner årlig på skjulte former i utlandet. Det er en nesten en sjettedel av det nasjonale kulturbudsjettet.

De 0,01 prosent rikeste – cirka 300 norske familier – unndro 33 prosent av skatten de skulle ha betalt i 2006. Til sammenligning regner forskerne med at befolkningen i snitt årlig snyter staten for om lag tre prosent av skatten de skylder. Av trygdesystemet svindler vi om lag fem prosent av det samlede ytelsene.

Men, de 300 rikeste familiene er ikke alene. Tall fra 2007 viste at nordmenn totalt har gjemt bort om lag 140 milliarder kroner i utenlandske banker. Ifølge forskerne skjulte 40 prosent av de 0,1 prosent rikeste husholdningene i snitt halvparten av formuen. Sannsynligheten for at folk skjuler formue øker kraftig og kontinuerlig desto rikere folk er.

Når vi snakker om de 0,1 prosent rikeste, høres det kanskje ut som en marginal gruppe. Men, summene er store. Etter avsløringen må den totale andelen av samlet velstand i Norge denne gruppen sitter på oppjusteres fra 8 prosent til 10 prosent. Det ingen overdrivelse å kalle det en drøy økning av en allerede stor andel.

Når det nå viser seg at det unndras milliarder årlig i skatt, kanskje opp mot halvparten av det samlede kuttet i formuesskatten, har regjeringen grunn til å føle seg lurt. Ikke bare fordi staten er snytt for skatteinntekter, men også fordi den er snytt for et sannferdig bilde av behovet for kutt i formuesskatten.

De velbemidlede har ropt om skattelettelser på samme tid som de har stukket unna midler i utenlandske banker. Selv om regjeringen ikke er komplett ført bak lyset, er både tilliten og troverdigheten til landets kapitalsterke svekket.